Telle med en hand

Den siste bloggen jeg skriver før jeg reiser til Norge burde inneholde en kort oppsummering av året mitt her, et bilde av alle de nye vennene mine, en gjennomgang av alt jeg har lært her, og ikke minst et skikkelig grinebilde av Eirik og meg mens vi går mot ThaiAirways og tilbake inn i den vestlige verden. (mens det er solnedgang)

MEN, det er ikke like lett å beskrive, og siden bildet meldte sin bortgang før det kom inn på kameraet så får jeg nøye meg med en setning eller to. Så får jeg heller komme sterkere tilbake når jeg både har bedre tid og nettkontakt.

I Laos har jeg lært at verden er forskjellig, men likevel veldig lik. (Same Same - But Different) At selv om det fra utsiden ser forskjellig ut, så kommer vi alle fram til å ha de samme grunnleggende trengsler - som mat, kjærlighet og søvn.
Jeg nyter min siste tid her nede med god mat og sosiale aktiviteter - snakking og spising. Jeg sitter igjen med en god følelse, og føler at jeg har utrettet det jeg kunne ha utrettet.

Tiden i Laos har vært utrolig spennende og lærerik, og om tre dager er det hele over. Har alltid tenkt på den dagen da jeg kan telle de gjenstående dagene med en hand som en evighet frem i tid. Men nå er den altså her.