En fin vårdag i 2008 - tryggt hjemme på sofaen. Der satt jeg, med mange forskjellige tanker i hodet. Tanker om hva jeg skulle gjøre til høsten. Tanker om hva jeg skulle bli når jeg ble stor.
Ungdommer i dagens norske samfunn har mange muligheter. Er man villig nok kan man bli hva man vil. Man må bare ha nok guts til å jobbe for det. Det er et privilegium vi som nordmenn har. Nemlig det å ha friheten til å velge. Tankene mine svevde derfor frem og tilbake. I et øyeblikk ville jeg reise å studere i Oslo, mens i det andre øyeblikket ville jeg til utlandet. Jeg hadde tusenvis av muligheter, og alle disse skulle til slutt innsnevres til en.
Som ungdom i Norge har man mange valg. Og uansett hvilket valg man tar så støttes det som regel av noe - de erfaringene man har, de lystene man har, de kunnskapene man har eller de forventningene omverdenen har til enn.
Mitt valg ble først og fremst støttet av mine ønsker. Jeg ønsket meg et år som ville gi meg utfordringer og en helt annen opplevelse.
Valget falt til slutt på Hald Internasjonale Senter. En flerkulturell skole i Mandal. Gjennom skolen skulle jeg bli sendt til Laos i 6 måneder. I Laos skulle jeg få oppleve en annen kultur tett inntil meg, lære meg selv bedre å kjenne og å få et større perspektiv på den verden jeg lever i. En skole som både inneholdt utfordringer og en helt annen opplevelse.
Jeg befinner meg nå midt i skoleåret, midt i praksisoppholdet i Laos og det er igjen på tide å tenke over hva jeg skal gjøre til høsten.
Tanker svever fortsatt inne i hodet mitt - men omgivelsene mine forstyrrer meg. Jeg befinner meg nå i et av verdens fattigste land. I huset mitt bor det to jenter på 17 og 19 år. De går ikke på skole. Hvilke fremtidsplaner har de? Hvilke muligheter har de å velge mellom?
Det gjør meg vondt å tenke at jeg har alle disse mulighetene, mens flere av mine nye venner ikke har noen. “...av og til kan verden være urettferdig.” Er en setning jeg hørte flere ganger før jeg reiste til Laos. Meningen har jeg derimot ikke tenkt skikkelig over før nå. En slik påstand kan ikke forstås før det oppleves. Og når den oppleves er den tung.
Jeg vet ennå ikke hva jeg skal gjøre til høsten. Men det er en ting jeg er blitt sikker på. Det er å ikke bli irritert over at jeg har så mange muligheter å velge mellom, men sette pris på at jeg faktisk har en mulighet i det hele tatt.
fredag 30. januar 2009
mandag 19. januar 2009
Livet i Laos fortsetter
Livet i Laos byr stadig på nye utfordringer. Både vanskelige og lette.
Den siste tiden har den vært mest preget av lette og humørfylte utfordringer:
- LaotianChristmasCelebration
Ha besøk av jentene fra Thailand
Feiret nyttår
Infield
...og tatt en allers så flott helgetur til Bangkok
Ingen av opplevelsene har ført til særlig harde utfordringer, men alle de har likevel vært lærerike, morsomme og inspirerende.
Visste dere at julen er en tid man kan bruke på misjonering?
I mange norske hjem er julen noe man forbinder med familie og nære venner. En tid da man styrker de nære båndene vi allerede har. Det er hvertfall slik jeg tenker at julen er. Det er derimot noe man kan legge i tillegg til denne fine tradisjonen. Nemlig å åpne armene våre for folkene rundt oss. Det har jeg lært av vennene mine i Laos. (refererer til en artikkel skrevet av min egen teamkamerat som forhåpetligvis blir lagt ut på www.nms.no i løpet av noen dager)
Å hatt besøk av jenter fra Thailand har vært like bra som det høres ut som. Dagene har gått i sosialt samvær, piknik i parken og godterispising på vår egen Scandinavian Bakery.
Hele gjengen feiret også nyttår sammen med en hyggelig pizza som kom en time for sent til middagsbordet. (Transporten fra ovnen til oss ble forsinket ettersom det ble klekket et egg over den på veien)
Infield har vært en spesiell og fin opplevelse. Ene og alene takket være de gode folkene. Undervisningen var også veldig inspirerende. Og ga meg skikkelig guts for de neste månedene i dette landet.
Helgeturen i Bangkok var vell mer hyggelig enn lærerik. Men det var en kjempefin tur med masse god mat og en del handling. Den var foresten lærerik i den forstand at jeg nå forsto hvor billig alt faktisk var i Thailand - utenom kellogs cornflakes.
Jeg har en fin tid i vente, og jeg er veldig klar til å bruke den.
Den siste tiden har den vært mest preget av lette og humørfylte utfordringer:
- LaotianChristmasCelebration
Ha besøk av jentene fra Thailand
Feiret nyttår
Infield
...og tatt en allers så flott helgetur til Bangkok
Ingen av opplevelsene har ført til særlig harde utfordringer, men alle de har likevel vært lærerike, morsomme og inspirerende.
Visste dere at julen er en tid man kan bruke på misjonering?
I mange norske hjem er julen noe man forbinder med familie og nære venner. En tid da man styrker de nære båndene vi allerede har. Det er hvertfall slik jeg tenker at julen er. Det er derimot noe man kan legge i tillegg til denne fine tradisjonen. Nemlig å åpne armene våre for folkene rundt oss. Det har jeg lært av vennene mine i Laos. (refererer til en artikkel skrevet av min egen teamkamerat som forhåpetligvis blir lagt ut på www.nms.no i løpet av noen dager)
Å hatt besøk av jenter fra Thailand har vært like bra som det høres ut som. Dagene har gått i sosialt samvær, piknik i parken og godterispising på vår egen Scandinavian Bakery.
Hele gjengen feiret også nyttår sammen med en hyggelig pizza som kom en time for sent til middagsbordet. (Transporten fra ovnen til oss ble forsinket ettersom det ble klekket et egg over den på veien)
Infield har vært en spesiell og fin opplevelse. Ene og alene takket være de gode folkene. Undervisningen var også veldig inspirerende. Og ga meg skikkelig guts for de neste månedene i dette landet.
Helgeturen i Bangkok var vell mer hyggelig enn lærerik. Men det var en kjempefin tur med masse god mat og en del handling. Den var foresten lærerik i den forstand at jeg nå forsto hvor billig alt faktisk var i Thailand - utenom kellogs cornflakes.
Jeg har en fin tid i vente, og jeg er veldig klar til å bruke den.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
