Laotere kan så og si på alle områder defineres som et avslappet folkeslag og innbyggerne befinner seg velplassert under de to ordene “Hakuna Matata”. Selv i traffiken virker det som folk har “no worries”.
Ja, jeg ble advart før jeg kom ned:
“Du må ikke finne på å kjøre motorsykkel nede i Laos!”
Det sa en ganske så bekymret foredragsholder en vakker høstdag på Hald.
Men hva kan jeg vell gjøre?
Sentrum - 15 min, kirken - 20 min, skolen - 30 min, mens nærmeste butikk med skikkelig brød(The lao way) ligger 10 minutter lenger borte fra hjemmet vårt. Og det er MED en motorsykkel mellom bena.
Og ettersom at vi faktisk har en helt egen og veldig godt egnet motorsykkel her nede, så skal vi selvsagt bruke den. Det er for å være helt ærlig en ganske så god opplevelse å sette seg på motorsykkelen og få litt frisk luft strømmende gjennom skjorta.
En laoter bryr seg ikke så veldig mye om hvilken farge som lyser i en boks foran seg - Så lenge det ikke kommer noen andre biler(motorsykler, sykler, toktok´er, mopeder, lastebiler, veianleggsarbeiderbiler) så kan vell like så godt jeg kjøre?
Vi opplever også gang på gang å få hylende tutelyder fra kjøretøyene bak oss hvis vi faktisk stopper når det rødet lyset dukker opp. (og det gjør vi hver eneste gang)
Som jeg har forstått til nå så er det heller ingen vikeplikt her. Motorsykler dukker opp fra overalt, og bilene kjører bare inn på veien og forventer at de andre stopper. Man må med andre ord alltid være klar for en bråbremsing eller en brå sikksakk sving.
Det er ikke noen fartsgrenser her heller. Og mange av veiene er så og si... dårlige. Særlig veien til skolen vi går på. Den er drøy. (Men ikke verre en veien Eirik har hjemme på Hedmarken hver vår)
Utenom at vi har kjørt forbi et par, tre, fire ulykker til nå så går det veldig fint med oss. Og jeg tror ikke det skal være noe problemer fram igjennom heller. Så dere trenger ikke å være sååå bekymret for oss. Men å sende oss en liten tanke iblant kan alltids hjelpe. Snakkes igjen om ikke så altfor lenge!
torsdag 30. oktober 2008
tirsdag 7. oktober 2008
Laos - mitt nye hjem
"Hei Mamma! Jeg er i Laos, og det går fint. Maten din smaker bedre en maten her nede, og selve hygienen hjemme er mye bedre enn her. Men vil likevel bare gi beskjed om at jeg har det veldig fint for det."
Mitt nye hjem ligger i Laos.
Mellom en militærleir og en shabby fotballbane.
På et rom med insekter og aircondition.
Utenfor mitt nye hjem kan du finne en by som heter Vientiane. Byen er full av monker, mopeder, laotere og tok-toker.(byens svar på taxi) Hvis du går videre inn i byen kan du finne mange, mange restauranter. Og mat må man jo ha. Det er også ganske varmt her i Vientiane, temperaturene ligger på rundt 30 - 35 grader i skyggen på dagen, og litt mindre på morgen- og kveldstid.
De siste dagene siden vi kom her torsdags kveld har gått på å bli bedre kjent med byen, folkene og varmen. Vi har ikke fått noen skikkelige instrukser på hvilke arbeidsoppgaver vi har ennå, men det skal komme snart.
MEN selv om Eirik og jeg kun har vært her i 4 dager så har vi erfart veldig mange forskjellige ting:
- Vi har eksempelvis kjørt oss vill, sent på en lørdagskveld, i et vær som på en fin måte kan bli kalt storm. Kald vind, pøsregn, lyn, torden og strømbrudd over store deler av byen. (Ja, vi ble tvers igjennom våte)
- Vi har også opplevd å sitte på kirkebenken i 9 timer på en dag,(Søndag) og hatt gudstjenester på et språk som det er litt vanskelig å forstå, eller per dags dato - helt umulig.
- Vi har hatt klippe-av-hverandre-håret-session på rommet mitt også. Så nå går vi begge rundt i varmen med litt mindre gress rundt ørene.
- Har opplevd å betale 15 kroner på en restaurant for et veldig godt middagsmåltid.
Jeg liker meg veldig godt her i Laos. Varmen, de ekstremt hyggelig folkene, en veldig bra teamkamerat, en fin kirke, et fint rom, et bad der jeg kan dusje og gå på do, en motorsykkel som kan frakte meg over hele byen og ikke minst et godt humør. Hva er vell bedre enn det?
Jeg er veldig spent på tiden fremover her i den fjerne østen.(som ikke er like fjern lenger) Og skal prøve å la dere som lesere få være med på min reise ved å blogge engang i blandt.
Hjertelig hilsen
En veldig varm engelsklærer
Mitt nye hjem ligger i Laos.
Mellom en militærleir og en shabby fotballbane.
På et rom med insekter og aircondition.
Utenfor mitt nye hjem kan du finne en by som heter Vientiane. Byen er full av monker, mopeder, laotere og tok-toker.(byens svar på taxi) Hvis du går videre inn i byen kan du finne mange, mange restauranter. Og mat må man jo ha. Det er også ganske varmt her i Vientiane, temperaturene ligger på rundt 30 - 35 grader i skyggen på dagen, og litt mindre på morgen- og kveldstid.
De siste dagene siden vi kom her torsdags kveld har gått på å bli bedre kjent med byen, folkene og varmen. Vi har ikke fått noen skikkelige instrukser på hvilke arbeidsoppgaver vi har ennå, men det skal komme snart.
MEN selv om Eirik og jeg kun har vært her i 4 dager så har vi erfart veldig mange forskjellige ting:
- Vi har eksempelvis kjørt oss vill, sent på en lørdagskveld, i et vær som på en fin måte kan bli kalt storm. Kald vind, pøsregn, lyn, torden og strømbrudd over store deler av byen. (Ja, vi ble tvers igjennom våte)
- Vi har også opplevd å sitte på kirkebenken i 9 timer på en dag,(Søndag) og hatt gudstjenester på et språk som det er litt vanskelig å forstå, eller per dags dato - helt umulig.
- Vi har hatt klippe-av-hverandre-håret-session på rommet mitt også. Så nå går vi begge rundt i varmen med litt mindre gress rundt ørene.
- Har opplevd å betale 15 kroner på en restaurant for et veldig godt middagsmåltid.
Jeg liker meg veldig godt her i Laos. Varmen, de ekstremt hyggelig folkene, en veldig bra teamkamerat, en fin kirke, et fint rom, et bad der jeg kan dusje og gå på do, en motorsykkel som kan frakte meg over hele byen og ikke minst et godt humør. Hva er vell bedre enn det?
Jeg er veldig spent på tiden fremover her i den fjerne østen.(som ikke er like fjern lenger) Og skal prøve å la dere som lesere få være med på min reise ved å blogge engang i blandt.
Hjertelig hilsen
En veldig varm engelsklærer
Abonner på:
Innlegg (Atom)
