Muligheter

En fin vårdag i 2008 - tryggt hjemme på sofaen. Der satt jeg, med mange forskjellige tanker i hodet. Tanker om hva jeg skulle gjøre til høsten. Tanker om hva jeg skulle bli når jeg ble stor.
Ungdommer i dagens norske samfunn har mange muligheter. Er man villig nok kan man bli hva man vil. Man må bare ha nok guts til å jobbe for det. Det er et privilegium vi som nordmenn har. Nemlig det å ha friheten til å velge. Tankene mine svevde derfor frem og tilbake. I et øyeblikk ville jeg reise å studere i Oslo, mens i det andre øyeblikket ville jeg til utlandet. Jeg hadde tusenvis av muligheter, og alle disse skulle til slutt innsnevres til en.

Som ungdom i Norge har man mange valg. Og uansett hvilket valg man tar så støttes det som regel av noe - de erfaringene man har, de lystene man har, de kunnskapene man har eller de forventningene omverdenen har til enn.

Mitt valg ble først og fremst støttet av mine ønsker. Jeg ønsket meg et år som ville gi meg utfordringer og en helt annen opplevelse.

Valget falt til slutt på Hald Internasjonale Senter. En flerkulturell skole i Mandal. Gjennom skolen skulle jeg bli sendt til Laos i 6 måneder. I Laos skulle jeg få oppleve en annen kultur tett inntil meg, lære meg selv bedre å kjenne og å få et større perspektiv på den verden jeg lever i. En skole som både inneholdt utfordringer og en helt annen opplevelse.

Jeg befinner meg nå midt i skoleåret, midt i praksisoppholdet i Laos og det er igjen på tide å tenke over hva jeg skal gjøre til høsten.
Tanker svever fortsatt inne i hodet mitt - men omgivelsene mine forstyrrer meg. Jeg befinner meg nå i et av verdens fattigste land. I huset mitt bor det to jenter på 17 og 19 år. De går ikke på skole. Hvilke fremtidsplaner har de? Hvilke muligheter har de å velge mellom?
Det gjør meg vondt å tenke at jeg har alle disse mulighetene, mens flere av mine nye venner ikke har noen. “...av og til kan verden være urettferdig.” Er en setning jeg hørte flere ganger før jeg reiste til Laos. Meningen har jeg derimot ikke tenkt skikkelig over før nå. En slik påstand kan ikke forstås før det oppleves. Og når den oppleves er den tung.

Jeg vet ennå ikke hva jeg skal gjøre til høsten. Men det er en ting jeg er blitt sikker på. Det er å ikke bli irritert over at jeg har så mange muligheter å velge mellom, men sette pris på at jeg faktisk har en mulighet i det hele tatt.