Tenk at vi ankom dette sted

Ettersom at det er litt over tre uker siden vi ankom dette sted...

Vi= Meg, store folk, små folk, folk med masse hår, hvite folk, mørke folk, "gingers", lange folk og noen til.

Vi, står også for en hel gjeng med fantastiske mennesker som er samlet i et gammelt hus

- Vi spiser frokost, lunsj og kveldsmat.
- Vi har undervisning hver hverdag fra 09 til 16
- Vi spiller kort, fantasi og brettspill
- Noen av vi sover ute under åpen himmel mens det regner
- De fleste av vi liker bål
- Vi er musikkglade
- Vi er sportsgalne
- Vi har det topp

Vi har alle en spennende tid i vente, en tid som består av mange utfordringer, rare følelser og forskjellige verdener. Men heldigvis har vi undervisning om hvordan vi skal håndtere det. Selv om denne undevisningen fort virker litt defus nå, så er det et godt virkemiddel til å dempe den yrende nervøsiteten som spirer. Den er også med på å bygge opp en ynderlig følelse i øvre halvdel av magen. Ved å ha undervisning om kultursjokk, kulturforståelse og ulike sykdommer man må passe oss for, kommer alt noen hakk nærmere virkeligheten.

Sist helg hadde vi besøk av tidligere Hald-studenter som fortalte hvordan de reagerte på den nye kulturen, hva de gjorde på praksisstedet og hva vi som uerfarne "kommer rett fra videregående" gutter burde gjøre/holde oss vekke fra. Det var som å få en spiker inn i hodet som fortalte hva vi egentlig hadde begitt oss ut på. Eirik og jeg skal reise sammen til Laos, der skal vi bo sammen på et sportsenter i hovedstaden, Vientiane. Sammen skal vi undervise engelsk til volleyball-landslaget til Laos, både herrene og damene. To gutter på rundt 19 år skal hjelpe voksne laotiske landslagspillere til å få et internasjonalt nettverk, ved å begynne med det grunnleggende. Altså engelskundervisning.

Et par stikkord om Laos (for utenforstående)
- Kommunistisk styreform
- Ligger mellom Thailand og Vietnam
- Er et av verdens mest bombede land
- Fin natur, flotte mennesker og varmt
- Blir innvadert av to unge nordmenn 2 oktober, 2008

Om cirka en måned sitter jeg på flyet. Da kommer jeg til å være redd, glad og spent på samme tid. Og vet dere hva...

...jeg gleder meg til den følelsen