Laos - mitt nye hjem

"Hei Mamma! Jeg er i Laos, og det går fint. Maten din smaker bedre en maten her nede, og selve hygienen hjemme er mye bedre enn her. Men vil likevel bare gi beskjed om at jeg har det veldig fint for det."

Mitt nye hjem ligger i Laos.
Mellom en militærleir og en shabby fotballbane.
På et rom med insekter og aircondition.

Utenfor mitt nye hjem kan du finne en by som heter Vientiane. Byen er full av monker, mopeder, laotere og tok-toker.(byens svar på taxi) Hvis du går videre inn i byen kan du finne mange, mange restauranter. Og mat må man jo ha. Det er også ganske varmt her i Vientiane, temperaturene ligger på rundt 30 - 35 grader i skyggen på dagen, og litt mindre på morgen- og kveldstid.

De siste dagene siden vi kom her torsdags kveld har gått på å bli bedre kjent med byen, folkene og varmen. Vi har ikke fått noen skikkelige instrukser på hvilke arbeidsoppgaver vi har ennå, men det skal komme snart.

MEN selv om Eirik og jeg kun har vært her i 4 dager så har vi erfart veldig mange forskjellige ting:
- Vi har eksempelvis kjørt oss vill, sent på en lørdagskveld, i et vær som på en fin måte kan bli kalt storm. Kald vind, pøsregn, lyn, torden og strømbrudd over store deler av byen. (Ja, vi ble tvers igjennom våte)
- Vi har også opplevd å sitte på kirkebenken i 9 timer på en dag,(Søndag) og hatt gudstjenester på et språk som det er litt vanskelig å forstå, eller per dags dato - helt umulig.
- Vi har hatt klippe-av-hverandre-håret-session på rommet mitt også. Så nå går vi begge rundt i varmen med litt mindre gress rundt ørene.
- Har opplevd å betale 15 kroner på en restaurant for et veldig godt middagsmåltid.

Jeg liker meg veldig godt her i Laos. Varmen, de ekstremt hyggelig folkene, en veldig bra teamkamerat, en fin kirke, et fint rom, et bad der jeg kan dusje og gå på do, en motorsykkel som kan frakte meg over hele byen og ikke minst et godt humør. Hva er vell bedre enn det?

Jeg er veldig spent på tiden fremover her i den fjerne østen.(som ikke er like fjern lenger) Og skal prøve å la dere som lesere få være med på min reise ved å blogge engang i blandt.

Hjertelig hilsen
En veldig varm engelsklærer