LaoTraffic

Laotere kan så og si på alle områder defineres som et avslappet folkeslag og innbyggerne befinner seg velplassert under de to ordene “Hakuna Matata”. Selv i traffiken virker det som folk har “no worries”.

Ja, jeg ble advart før jeg kom ned:
“Du må ikke finne på å kjøre motorsykkel nede i Laos!”

Det sa en ganske så bekymret foredragsholder en vakker høstdag på Hald.
Men hva kan jeg vell gjøre?
Sentrum - 15 min, kirken - 20 min, skolen - 30 min, mens nærmeste butikk med skikkelig brød(The lao way) ligger 10 minutter lenger borte fra hjemmet vårt. Og det er MED en motorsykkel mellom bena.

Og ettersom at vi faktisk har en helt egen og veldig godt egnet motorsykkel her nede, så skal vi selvsagt bruke den. Det er for å være helt ærlig en ganske så god opplevelse å sette seg på motorsykkelen og få litt frisk luft strømmende gjennom skjorta.

En laoter bryr seg ikke så veldig mye om hvilken farge som lyser i en boks foran seg - Så lenge det ikke kommer noen andre biler(motorsykler, sykler, toktok´er, mopeder, lastebiler, veianleggsarbeiderbiler) så kan vell like så godt jeg kjøre?
Vi opplever også gang på gang å få hylende tutelyder fra kjøretøyene bak oss hvis vi faktisk stopper når det rødet lyset dukker opp. (og det gjør vi hver eneste gang)

Som jeg har forstått til nå så er det heller ingen vikeplikt her. Motorsykler dukker opp fra overalt, og bilene kjører bare inn på veien og forventer at de andre stopper. Man må med andre ord alltid være klar for en bråbremsing eller en brå sikksakk sving.

Det er ikke noen fartsgrenser her heller. Og mange av veiene er så og si... dårlige. Særlig veien til skolen vi går på. Den er drøy. (Men ikke verre en veien Eirik har hjemme på Hedmarken hver vår)

Utenom at vi har kjørt forbi et par, tre, fire ulykker til nå så går det veldig fint med oss. Og jeg tror ikke det skal være noe problemer fram igjennom heller. Så dere trenger ikke å være sååå bekymret for oss. Men å sende oss en liten tanke iblant kan alltids hjelpe. Snakkes igjen om ikke så altfor lenge!