torsdag 20. november 2008

Et lite glimt av vesten...

Siden vi begynner å ha vært her en liten stund nå, hadde tiden kommet til å reise på visumtur over til Thailand. Som i vårt hode blir regnet som “harrytur over svenskegrensen”.

Harryturen startet tidlig en varm høstdag, 18 November. Ute kvitret fuglene, vakthundene bjeffet og vi satt der på motorsykkelen - iført pass, en tom bagg, en lommebok full av sedler og godt humør. Det var rett og slett bare til å ta på pilotbrillene, sparke igang motorsykkelen og kjøre de 30 minuttene til svenskegrensen. Vi var klare.
Og det skulle faktisk vise seg at Tirsdag 18. November, 2008 - dagen før min lillesøsters og min bestevenn sin bursdag, skulle bli en dag vi sent ville glemme.

Vi ankom Tesco Lotus en time senere. Iført den samme tomme baggen, den samme lommeboken, men med et pass som hadde fått enda et nytt stempel. Et stempel som viste at vi nå var i Thailand. Et land som på mange måter er et kikkehull inn i den verden vi levde i for 2 måneder siden. Merkelig hvor mye forskjell en time kan gjøre. Det er som å kjøre 30 år inn i fremtiden når du krysser broen fra Laos.

Tesco Lotus hadde ALT du kan ane deg. Utenom de tingene vi kom for da. Som var ingredienser til julekaker, brød og andre baksvarer. Men de hadde hvertfall det som var på andreplass på handlelisten - nemlig godteri til julekalenderen. Juleting er ting du ikke ser mest av i Laos, så det er veldig viktig for oss å prøve å dekke vårt eget frokostbord med litt juleimpulser. Og når vi i tillegg får hengt opp en julekalender over sengen så skal nok julestemningen komme, blir bare litt vanskeligere enn vanlig når vi sprader rundt i shorts og t-skjorte.

På Tescoen ble baggen etterhvert fullere, lommeboken tommere og føttene trøttere, så vi måtte finne oss en plass å sette oss ned. Og vi fant ikke en hvilken som helst plass. Vi kastet oss rett og slett ned i den nærmeste ledige sofaen på den lokale Starbucksen. Ja du hørte rett. Eirik fikk sitt første møte med Starbucks, Tirsdag 18. November, 2008. Og det blir nok ikke den siste. Med en Chocholate Creme Chip Frappucino i den ene armen, en Chocolate Croissant i den andre, fløy tankene tilbake til koselige stunder med gode venner i London by. Vi fikk med andre ord et lite glimt av vesten. Og etter å ha levd på vann, en versjon av ris, grønnsaker og svin de siste ukene var dette et ubeskrivelig øyeblikk.

Jeg kan forstå at mange kanskje tenker på hvorfor Starbucks skulle ha en slik påvirkning på et menneske. Hvordan kan en kaffebar som serverer god frappucino føre til at et menneske får et ubeskrivelig øyeblikk? Men det har seg slik at det ikke var smaken av å slurke i meg denne frappucinoen som ga meg følelsen - selv om det på mange måter var et vindkast i riktig retning. Grunnen er denne: Rammen rundt slurken, tidligere opplevelser med en slik slurk, samt hvordan jeg har levd ukene før slurken. Den førte meg tilbake til en plass som har vært fjern for meg de siste ukene, en plass som på mange måter har vært godt å få litt på avstand men som også har vært savnet. Å leve i et så skjermet land som Laos har virkelig gitt meg et nytt syn på verden. Et bedre syn.

2 kommentarer:

  1. Hørres ut som om dåkk har det bra i Laos! Eg og får lyst te å reisa nå (har egentlig alltid lyst te det, men men..) Ang trafikken - tror det ska gå veldig bra, som barn e eg vokst opp me sånn trafikk og eg opplevde aldri å ver i ei trafikkulykka..
    Starbucks - forstår det så meeeget godt! Det e himmelsk! Ang jul, me kjøpte et lite grantre som me planta i ei potta, så me hadde år itte år, og pynta, blei me ein gang mye meir julastemining, og jaffal me å henga opp julatrelys! Tippe Laos og har sånne lys.
    Uansett, kos deg masse! kjekt å finna bloggen din å lesa :)

    SvarSlett
  2. kjenner feelingen. Trur d va litt d sama naar eg og eline besokte Andres og Fredrik I Kampala og aat pizza. Rimleg digg etter ein god del veker med posho og boenner kvar dag. Og elles er livet fint? Adventsstemning paa hogt nivaa regnar eg med? ehhmmm... Eventuelt ikkje. Eg trur ikkje noko paa at d bli jol i aar. For min del er ho avlyst! Berre 13 mnd til jol!
    klem =)

    SvarSlett